torsdag 22. juni 2017

Gran - Faaberg 0-0

Siden korpssesongen er over er torsdagskveldene plutselig ledige, så jeg tok meg en kveldstur til Hadeland for å se fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Gran og Faaberg, og samtidig få kryssa ut et nytt stadion i Groundhopper-appen.

På en forseggjort stein- og asfalttribune fikk jeg sammen med noenogåtti andre se en fartsfylt kamp, etter en ørliten forsinkelse fordi målinspeksjonen avslørte et hull i nettet på det nordre målet som måtte tettes før avspark kunne tas. Begge lag kunne flere ganger prise seg lykkelig for at de ikke møtte bedre motstand enn de gjorde, da det ble gjort noen grusomme feil i forsvar i begge ender av banen, likevel endte det altså målløst, ikke minst på grunn av noen svært gode keeperprestasjoner hos begge lag.

I pausen kom det som kanskje er den sterkeste åttitallsspillelista jeg har hørt på noe stadion! Først Falcos «Rock me Amadeus», deretter Belinda Carlisles superhit «Heaven is a place on earth», og så til slutt selveste New Jordal Swingers med «1958». Høyt nivå!

I andre omgang virka begge lag en smule kvassere enn de hadde vært før hvilen, men fortsatt var det umulig å score, nærmest kom kanskje Gran på en corner som alle trodde gikk ut, men som plutselig stussa inn i feltet igjen etter å ha truffet tverrliggeren!

Etter 55 minutter oppsto en småkomisk situasjon, da en Faabergs-corner ble heada utenfor mål. Dommer markerte for nytt hjørnespark, noe som avfødte en skog av protester fra hjemmelagets spillere og publikum, som plutselig fikk noe uventet hjelp fra assistentdommeren som vinket som en gal med flagget før han ropte til hoveddommer «Einar, det der er femmeter!». Einar gjorde det eneste riktige: hørte på assistenten sin og endret avgjørelsen til målspark til stor applaus fra de frammøtte.

De siste ti minuttene ble det utrolig mye sutring på offsideavgjørelser, og til tross for nok et par store sjanser, så endte kampen altså målløst etter tre minutters overtid. Til tross for noen få regndråper som fikk en del mygg til å dukke opp, så ble likevel bilturen hjem overraskende kløeløs.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

mandag 19. juni 2017

Skedsmo - TIL 2 (5-2)

I strålende solskinn plukket jeg opp slasken Jonas Klingan Olsen på Grorud T-banestasjon og tok turen til Skedsmo for å se tredjedivisjonskamp.

Fra avspark fikk vi se to ganske gira lag, men det ble tidlig klart at Tromsøs unggutter nok lå noen trinn bak Skedsmo-karene hva angår fysikk.

Etter et kvarters spill kom ettermiddagens første mål, på hjørnespark for hjemmelaget, og etter dette var det egentlig aldri noen spenning i kampen. 2-0 kom etter 35 min, på en situasjon der de for anledningen blåkledde nordfra stort sett sto og så på at Skedsmos spillere angrep, før det fem minutter før pause ble tent et ørlite håp blant bortesupporterne (dvs meg) da TIL klarte å få en redusering.

Det var nok likevel Skedsmo som hadde brukt pausen best, for alt tre minutter etter pause sto det 3-1, også det på hjørnespark, og da hadde også TILs keeper på mesterlig vis avverget en situasjon der en av de hvitkledde kom alene gjennom mot ham.

Litt trøbbel med lystavla
Etter 55 minutter kom så kveldens fjerde hjemmemål (som også var det tredje på corner, noe å trene på å avverge på TIL2-treningene framover kanskje?), før nummer fem kom knappe ti minutter før slutt. Det ble da en fattig trøst at TIL 2 fikk et mål til på overtid, så sluttresultatet ble 5-2.

Turen gikk så rett hjem for en trist affære i Eliteserien på TV, hvor A-laget til TIL fikk samme målforskjell mot seg fra Molde.

Flere bilder fra kampen kan du se på Facebook.

mandag 12. juni 2017

Fortuna Oslo - Årvoll (2-4)

Endelig en kveld hjemme hvor det både var et vær jeg turte å gå ut i, og jeg hadde tid til å stikke ut, og det faktisk var en kurant fotballkamp å se, fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Fortuna Oslo og Årvoll.

Tok turen til et nytt stadion for meg, Kalbakkenfeltet, som ligger like ved en av matbutikkene jeg oftest handler på. Dette var et fint kunstgressfelt, men uten noen som helst fasiliteter annet enn et gjerde rundt, så samtlige publikummere var henvist til å stå rundt banen. Det var ikke lyskastere (men mastene for å montere dem på var klare) der, så lysforholdene for fotografering ble mer og mer utfordrende ut gjennom kampen.

Et par minutter forsinka ble kampen sparket i gang, og de første ti minuttene bølget spillet mye fram og tilbake, og det hadde egentlig roet seg ned da vi fikk se hjemmelaget presentere et av sine fremste angrepsvåpen. Fortuna fikk innkast noen meter inn på motstanderens banehalvdel, og backen Richard Heatley jogget fram for å ta kastet. Han klemte seg helt inntil gjerdet, tok tilfart, og kastet ballen helt inn på målstreken hvor den etter en tøtsj på en av spillerne der gikk i mål! 1-0. Heatleys lange kast var et konstant uromoment for Årvoll-forsvaret gjennom hele kampen.



Knappe ti minutter før pause fikk så en av Fortunas spillere ballen og løp fra forsvarsspilleren sin, rundet keeper som var langt unna, og satte inn 2-0. Det var på dette tidspunktet vanskelig å se hvordan Årvoll-spillerne som på dette tidspunktet virka mer opptatt av å klage på dommeren og hverandre enn å spille fotball skulle klare å utligne.

«Football is a game of two halves» sier et ordtak fra England, og det fikk de ca 50


frammøtte på Kalbakken virkelig oppleve i kveld. Etter et lite kvarter av andre omgang twitret jeg at Fortuna-forsvaret virket solid, noe jeg sansynligvis aldri skulle gjort. Like etter fikk de for anledningen svartkledde fra Årvoll et hjørnespark som effektivt ble ekspedert i mål, og det sto 2-1.


Ikke lenge etter dette fikk lagkaptein Jens Grønhaug stjernetreff på volley, og ballen suste inn bak Fortunas keeper, og bare noen minutter senere var snuoperasjonen fullført, det sto 2-3!

Ikke lenge før slutt kom kampens humoristiske høydepunkt. Årvolls Vegard Olsson var ikke av de høyeste spillerne på banen, og da han ble beskyldt for å gjøre seg større med armene da han fikk et frispark mot seg repliserte han «Gjøre meg større? Har du sett hvor liten jeg er!»

Fortuna kjempet lenge heroisk for å prøve å komme inn i kampen igjen, men da de fikk en spiller utvist på et totalt unødvendig gult kort ti minutter før slutt (Han sparket ballen i mål etter dommeren hadde blåst), så ble det for tungt. Årvoll fikk i stedet score sitt fjerde, og tok med det et skritt vekk fra bunnstriden i divisjonen, mens de som nok jublet aller høyest var serieleder Rilindja som nå har seks poengs luke ned til Heming og Fortuna.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

fredag 9. juni 2017

Skjold Sæby - Skanderborg 1-3

Lot korpstur være korpstur, ditcha en planlagt middag, og dro dit Groundhopper-appen pekte meg: Til Sæby.



Etter en kort togtur og en like kort busstur sto jeg i pissregn på Sæby bussterminal, og tok taxi til Sparekassen Vendsyssel Arena ikke langt unna. Avtalte at sjåføren skulle plukke meg opp igjen etter kampen, og gikk inn i kafeteriaen og testa de lokale hot dogsene. Godkjent!

Akkurat.i det kampen startet roet regnet seg noe, så de fleste av de røft anslått knapt 100 tilskuerne sto «ringside» da hjemmelaget gikk opp i ledelsen med en perle av et langskudd alt etter tre minutter. Jubelen var stor, selv om jeg oppdaget da en guttunge kom rundt med programhefter litt etterpå at det her var snakk om divisjonens to bunnlag, hvor bare gjestene fra Skanderborg har mulighet til å berge plassen i Danmarksserien, dansk fotballs nivå fire.

Resten av første omgang forløp relativt hendelsesfattig, med unntak av at hvert lag hadde en god sjanse som keeperne virkelig måtte prestere godt for å avverge. Den som viste mest engasjement var nok hjemmelagets trener, som stadig var ute i teknisk sone og ropte ut beskjeder til spillerne sine.

Da dommeren blåste til pause begynte det å regne igjen, og de stakkars ungene som i pausen ble hyllet som årets talenter for henholdsvis piger og drenger hadde et svare strev med å holde diplomene sine tørre!

Da lagene kom på banen etter pause begynte det å regne enda mer, men det stoppet ikke de gulkledde gjestene fra å kjempe til seg et straffespark som ble ekspedert sikkert i mål alt etter ett minutt.

Etter dette regnet det ENDA mer, og jeg er ganske sikker på at dette var topp 3 av regn-kamper jeg har vært på. (De andre to er Strømmen-TIL i 2014 og en Stålkam.-kamp på Moheia for noen år siden hvor alle unntatt to av tilskuerne flyktet inn under takskjegget på Ranahallen fordi det regna så ille.)

Jeg vet ikke om det var regnets skyld, men spillet på banen utover i andreomgangen var stort sett sørgelige greier, helt til Skanderborg plutselig lot til å skjønne at ett poeng nok var for lite i dag, og satte to mål til i løpet av relativt kort tid mot slutten av omgangen.

Hjemmelagets spillere og fans var nok litt frustrerte etter kampen, mens det fortsatt er optimisme å spore i Skanderborg. Jeg ble plukket opp som avtalt av tacxien, fant bussen tilbake til Frederikshavn, og rakk toget mot Skagen finfint så jeg kunne hoppe av i Ålbæk og finne igjen korpsturen min.

En finfin kveld i regnet!

mandag 29. mai 2017

Oppsummering 29.5.17

Ei veldig avlang helg starta kvelden før Kristi himmelfartsdag, med at Tromsø tok en oppskriftsmessig borteseier i 2. runde i cupen, før Manchester United vant Europa League-finalen med meg på tribuna i Stockholm!

Lørdag kveld hadde Juventus en transportetappe gjennom siste serierunde i en allerede vunnet Serie A, der de måtte slite for å få et vinnermål. Moise Kean ble tidenes yngste Serie A-scorer da han avgjorde kampen fire minutter på overtid!

Lørdagens høydepunkt skulle likevel være DFB-pokalfinalen i Tyskland, men her kom Eintrach Frankfurt til kort, så det blir ingen Europa-deltagelse kommende sesong på ørnene.

Søndag var jeg på en fæl tur til Lillestrøm for å se på TIL, men kunne iallfall trøste meg med at Nàstic karret seg over nedrykksstreken igjen.

WWWLLW er vel godkjent på et vis, men jeg skulle uendelig gjerne ha byttet alt annet enn EL-seieren i også DFB-seier.

søndag 28. mai 2017

Lillestrøm - Tromsø 4-1

Dro til Åråsen glad til sinns, og var klar for å dra derfra like glad.

Forventningene ble ikke mindre da TIL scoret etter bare ett minutt!

Hvor lenge var Adam i paradis? Sannsynligvis lenger enn hva jeg kunne glede meg over TILs pangstart. Etter å ha tatt ledelsen ble «Gutan» bare dårligere og dårligere, og det overrasket nok ingen da hjemmelaget utligna ikke lenge etter.

1-1 til pause ble raskt til 2-1 etter pause, og da TIL fikk en mann utvist ble det fort også 3-1 og 4-1, og kunne fort blitt enda verre.

Helt klart årsverste til nå. Får bare håpe det ikke kommer noe enda verre senere i sesongen.

torsdag 25. mai 2017

Ajax - Manchester United 0-2

Det hele startet i starten av april, da jeg uten å vite hvem finalistene ville bli, søkte om en billett til Europa League-finalen som skulle spilles i Stockholm.

Gleden var stor da jeg et par uker senere fikk beskjed om at jeg fikk billett, og den ble enda større da det ble klart at mitt kjære Manchester United ble ett av lagene på banen!

Ajax var trukket til å være «hjemmelag» på Friends Arena, og dermed utstyrte jeg meg med blå og fin bortetrøye før jeg tok toget fra Oslo til Stockholm, sammen med overraskende mange briter! (Skjønner ikke helt hvorfor det lønner seg å reise via Oslo, men hva vet jeg?) God stemning var det hele togturen, til tross for togpersonalets stadig mer fortvilte forsøk på å forklare at det ikke var lov å drikke medbrakt alkohol ombord.

Vel framme i Stockholm fant jeg et par andre United-supportere, fanget litt kinamat (buffet er fine greier!) og tok taxi ut til stadion.

Etter en liten spasertur var vi på plass utenfor imponerende Friends Arena, og kom oss inn og fant plassene våre. Det var da fortsatt ca to timer til kampstart, og stort sett glissent på tribunene, bortsett fra i ultras-feltet til Ajax-supporterne, hvor det allerede var bra kok! Dette gjorde det nesten litt kjipt å være der som United-supporter, men det tok seg heldigvis opp også i «bortesvingen» etterhvert som kampstart nærmet seg.

Selve kampen er det vel ikke allverden å fortelle om. Ajax var stadig farlig frampå gjennom begge omgangene. Ingen har noen gang vunnet en fotballkamp basert på å være farlig frampå, så det gikk som jeg hadde håpet: United vant etter et Pogba-mål litt ut i første omgang, og et mål signert Henrikh Mkhitaryan umiddelbart etter pause. Resten var en grei affære.



Ajax-supporterne surna litt på slutten, og røska løs en del stolseter og kasta ned mot banen, ikke spesielt classy spør du meg…
Etter en fin pokalseremoni med krykkeparade, dabbing, dansing og Zlatan-show bar det tilbake inn til sentrum, hvor noen feiret mens andre tok relativt tidlig kveld.

Turen hadde iallfall vært verdt hvert et øre, og returen i morra blir nok kosekos!