lørdag 9. desember 2017

Eintracht Frankfurt - Bayern München 0-1

For noen uker siden lot jeg meg rive med i en diskusjon med TIL-medsupporter Arne, og før jeg visste ordet av det hadde jeg bestilt kampbillett, hotell og reise til storoppgjøret Eintracht Frankfurt - Bayern Munchen.

Etter noen timer på jobb fredag dro jeg tidlig til Gardermoen, og begikk turens tabbe. Det ble opplyst at pga fullt fly ville ikke all håndbagasje få plass, så dersom noen var villige til å sende bagasjen helt til endelig destinasjon ville det bli gjort kostnadsfritt. Dum som jeg er meldte jeg meg, og sa farvel til kofferten min. Etter to relativt begivenhetsløse flyturer landet jeg på FRA, bare for å finne ut at kofferten min fortsatt var på CDG, hvor jeg hadde mellomlandet. Personalet bedyret at kofferten skulle komme senere og bli sendt til hotellet mitt, kanskje alt samme kveld, men jeg tenkte nå mitt…

Kampdagen opprant, fortsatt uten noen bagasje. Jeg tok en liten tur inn til Frankfurt sentrum, og dro deretter tilbake til hotellet for å se om det var mulig å få seg en lunsj i restauranten, men det viste seg at den var stengt. Da, ut av det blå, dukket plutselig kofferten opp! Hurra! Det nye settet med superundertøy, helsetrøya, Eintracht-trøya, alt jeg trengte for å få en god kampopplevelse var endelig på plass!

Jeg ble så revet med at jeg ikke tenkte på hva klokka var, men ruslet ned for å ta trikken til stadion. Ble heldigvis noen forsinkelser på veien, for da jeg ankom stadion var det fortsatt nesten to timer til kamp, men jeg hadde i det minste fått i meg ei pølse som brønsj.

Etter å ha forsert et utall trappetrinn tok jeg plass nesten oppunder taket på stadion, og mens snøfokket sto rundt ørene på oss slo jeg ihjel mesteparten av ventetida med å prate med han som var stasjonert rett bak meg som brannvakt. Da kampen endelig kom i gang roet heldigvis snøfallet seg noe, og vi fikk se et heltent Frankfurt-lag komme til flere gode sjanser fra start, med dette frisparket (som jeg mener Vidal skal være glad han slapp unna med gult kort da han lagde) som et høydepunkt.



Etter hvert arbeidet Bayern seg mer inn i kampen, og etter 20 minutter scoret samme Vidal rett foran Nordwestkurve, til stor misnøye. Resten av kampen ble mye kriging, og det mest dramatiske var nok det som skjedde et kvarter før full tid. Marius Wolf klipper ned en lederhosen-bruker, og får et sjokkerende direkte rødt kort. Dommeren må etterhvert jogge over banen og kikke på VAR-skjermen, og innser at han var på bærtur, så Wolf får beskjed om å komme tilbake fra garderoben! Om jeg ikke var tilhenger av VAR fra før, så ble jeg det iallfall nå.

Til tross for at ørnene fikk fullføre kampen med fullt lag ble det ingen flere mål, og alle tre poengene ble med FCB tilbake til Munchen. Vi som sto i Nordwestkurve takket likevel spillerne for heroisk innsats!











Jeg fulgte deretter strømmen ut av stadion, under jernbanesporet, gjennom en skog, forbi golfbanen, over trikkeskinnene, og vips var jeg tilbake på hotellet etter en liten halvtimes spasertur. En opplevelse å være på SGE-kamp, og ikke minst en drøm som ble virkelighet: å få være med på en runde Pippi Langstrumpf i Nordwestkurve!

søndag 3. desember 2017

Oppsummering 3.12.17

Ei helg som starta fredag ble litt amputert, da ca 2 mm snø i Pamplona gjorde at kampen Osasuna - Nastic ble utsatt inntil videre.

Juventus sørga dog for at det ble noe å feire fredag, ved at de slo Napoli, og attpåtil for første gang i Buffons regjeringstid klarte å holde nullen borte mot de lyseblå!

Lørdag var det Manchester Uniteds tur å ta tre poeng. Mot de røde djevlene var det Arsenal som fikk unngjelde.

Lørdagens høydepunkt var likevel offentliggjøringa av serieoppsettet for Stålkameratene i tredjedivisjon, hvor det ble klart at gultrøyene fra Rana får hele fire kamper i Oslo i 2018!

Søndag dro Eintracht Frankfurt hjem en seier i Berlin, etter to kanonkuler i nettet!

Helga endte dermed _WWW, noe som vel må sies å være så godt som det kan bli!

mandag 27. november 2017

Oppsummering 27.11.17

Årets siste helg med norsk seriefotball er over.

Første kamp ut i helga var Eintracht Frankfurt, som gikk på en smell hjemme mot Bayer Leverkusen. Dette ble tett fulgt av Manchester United som tok en sliteseier mot B&HA.
Lørdagskvelden ble avrunda med spansk fotball, da Nàstic tok imot skandaleklubben La Hoya Lorca uten å lykkes i å ta poeng.

Søndag tok jeg turen til Bergen for å se Gutan slite med seg ett poeng fra bergenserne for andre gang denne sesongen som avslutning på en finfin fotballhøst, før jeg fikk oppdateringer om at Juventus tok en oppskriftsmessig seier over Crotone.

LWLDW er litt under pari, og jeg skulle gjerne hatt to poeng til totalt, enten på den ene eller den andre måten.

Tromsø 2017

Noen fasittall først:

1 - Rosenborg - TIL tok 3 poeng (B)
2 - Molde - TIL tok 0 poeng
3 - S08 - TIL tok 4 poeng (H)
4 - Godset - TIL tok 1 poeng
5 - Brann - TIL tok 2 poeng
6 - Odd - TIL tok 1 poeng
7 - Kr.sund - TIL tok 1 poeng
8 - Vålerenga - TIL tok 1 poeng
9 - Stabæk - TIL tok 3 poeng (B)
10 - Haugesund - TIL tok 3 poeng (H)
11 - TIL
12 - LSK - TIL tok 3 poeng (H)
13 - Sandefjord - TIL tok 1 poeng
14 - Sogndal - TIL tok 6 poeng
15 - AaFK - TIL tok 3 poeng (H)
16 - Viking - TIL tok 6 poeng

Vi ser altså dermed at selv om vi har vært i stand til å spille jevnt mot flere av de beste lagene, så er det mot de andre i bånn av tabellen vi først og fremst har hentet poengene som trengtes for å berge skuta. At det bare er ett lag vi ikke tok poeng mot er faktisk knallsterkt av oss (Selv om noen sikkert kommer til å bruke det som «bevis» for at Eliteserien er alt for svak og antall lag må reduseres).

Ellers er det interessant å se at vi har et par knallsterke borte-trepoengere, samtidig som Simo har sagt at han vil gjøre Alfheim til et sted motstanderne gruer seg til å komme til og et sted de reiser tomhendte hjem fra igjen. Ingen tvil om at flere hjemme-trepoengere er det første vi trenger for å klatre videre på tabellen i årene som kommer. Framtida er lys, (med et blått kors over 🇫🇮)!

Brann - Tromsø 2-2

Siste serierunde! Jeg sto tidlig opp og kom meg ut til Gardermoen for å fly til Bergen for å se mitt andre oppgjør mellom Brann og Tromsø i år.

Vel framme i Bergen inntok jeg en bedre brønsj på Godt Brød, før jeg sammen med mine rød- og hvitstripete kumpaner inntok Fotballpuben. Her ble det litt synging og hoiing og gode (mer eller mindre sanne) historier, før tiden var kommet til å bevege seg i retning stadion. Var først og kledde på meg noen ekstra lag tøy, og tok en selfie som provoserte mange av mine sambygdinger fra Rana. (Takk til Marita fra Mosjøen for at jeg fikk sette sakene mine hjemme hos henne mens vi var på kamp)

Vel framme på stadion fikk jeg en gratisbillett av faren til Thomas Lehne Olsen (Tusen takk nok en gang, hvis du leser dette), så Marita som jeg gikk sammen med kjøpte en billett som vi spleiset på.

Vel inne på tribuna tok vi plass ca midt på bortefeltet, og skjønte raskt at dette kom til å bli en kjølig affære. Marita angret raskt at hun hadde tatt på regnjakke og ikke boblejakke, mens jeg selv angret at jeg bare hadde tatt ett lag langermet tøy på.
Arne står i pølsekø når det scores.
Noe særlig varmere ble det ikke av at kampen kom i gang. Brann scoret etter et drøyt minutt, og hadde flere sjanser til å øke ledelsen utover i omgangen. Keeper-Kongshavn holdt oss likevel mesterlig inne i kampen, og da ballen etter et langt kast fra Morten Gamst Pedersen til slutt endte opp hos Kent Are Antonsen sa det PANG, og 1-1 like før pause. (Noe enkelte som sto i pølsekø gikk glipp av)

I pausen ble vi vitne til en svært selsom greie. Tryllekunstneren Alexx Alexxander skulle gjennomføre et utbryterstunt hengende under en lift ute på banen, men da forberedelsene til stuntet hadde vart i nesten et kvarter begynte jeg å ane uråd. Etter hvert kom en pent kledd herre bort til tryllekunstneren og assistentene hans og pekte på klokka, og vi skjønte at det ikke ble noe stunt. Til spredt piping og ironisk applaus (samt en runde med oj-oj-oj-sangen) måtte magikeren forlate stadion med uforrettet sak. Great success!

Andre omgang startet som første, med et tidlig Brann-mål. Denne gangen var det Peter Orry Larsen som presterte det han selv mente var sitt nest fineste eliteseriemål, da han på akrobatisk vis krøllet beina over ryggen og «skorpionsparket» ballen i mål.

Resten av omgangen ble heldigvis ikke reprise av første. TIL var langt mer med, og Magnus Andersen fikk æren av å sette inn Tromsøs andre mål for kvelden, selv om det muligens skulle vært avblåst for offside på Thomas Lehne Olsen. Who cares, dømt er dømt! (Edit: NFF har endret krediteringa av målet til TLO, etter at det viste seg at han såvidt tøtsja ballen (og heller ei var offside))

Begge lag hadde flere sjanser til å avgjøre resten av kampen, men det endte 2-2, og TIL avsluttet dermed sesongen på 11. plass.

Jeg er svært glad jeg ikke er Sogndal- eller Aalesund-supporter, for de to lagene som var involvert i nedrykksstriden vippet frem og tilbake mellom kvalik og direkte nedrykk (På et tidspunkt var målforskjellen _helt_ lik, og Sogndal var foran på innbyrdes oppgjør), før Sogndal rykket fra i sin kamp mot Vålerenga og sikret seg kvalik mot Ranheim. Et slikt drama hadde jeg ikke hatt nerver til.

Etter kampen var vi en god gjeng supportere som tok plass utenfor garderobedøra for å takke spillerne for sesongen, og ikke minst presse de kontraktsløse litt i retning forlengelse. I tillegg møtte jeg selveste Jarle Samdal, kjent fra Supporterne på Eurosports fb-sider (Hvor jeg også deltok):

Etter en god matbit bar det så inn i sovekupeen på toget, hvor jeg og Leif i øverkøya nok har påført Bane NOR store ekstrautgifter på vedlikehold som følge av vibrasjonsskader på banelegemet etter snorkinga vår.

Vel framme i Oslo tusla jeg til kontoret, kobla opp macen, og fikk lese gladnyheten om at TIL og Morten Gamst Pedersen hadde blitt enige om en toårskontrakt! Fin slutt på den norske fotballsesongen!

mandag 20. november 2017

Tromsø - Haugesund 2-0

For andre gang i år satte jeg kursen nordover mot Nordens Paris, denne gang for å se om «Gutan» kunne fikse biffen helt på egenhånd og sikre seg fornyet kontrakt i eliteserien. Et morsomt ekstrapoeng denne gangen var at dersom de skulle klare det ville det vært fjerde år på rad opprykk eller fornyet kontrakt ble sikret i siste hjemmekamp, i nest siste serierunde, og både i 2014, 2015 og 2016 hadde jeg vært på plass da det skjedde.

Etter å ha lokalisert to av mine medsammensvorne reisende supportere (og observert at en av dem klarte å knekke senga på hotellrommet), inntok vi Tromsøs gater for å finne et bedre måltid sammen med noen av de lokale. Mens vi ventet på maten lot jeg meg rive med, og før jeg visste ordet av det hadde jeg bestilt billetter også til årets siste kamp, mot Brann i Bergen.

Vi tok deretter turen til stampuben Rogers hvor det var varslet at sportssjef Svein Morten Johansen skulle innfinne seg for å si litt om sesongen. Han oppsummerte det hele fint da han sa at det snudde da han møtte en kar med øredobber.

Jeg gikk så for å kle på meg litt mer til kamp, endte opp med ullsokker, stillongs, bukse, helsetrøye, t-skjorte, ullgenser, collegegenser og TIL-trøye, samt lue, to buffer og skjerf. Holdt dermed på å få heteslag da jeg gikk opp til stadion! Nevnte bukse sang for øvrig på siste verset og var egentlig tenkt å pensjoneres etter sesongen, men pga overdreven feiring etter kampen ble det raskt besluttet at den buksa har sett sin siste fotballkamp.

Vel framme tok jeg en liten prat med NRK, før jeg ble beordret ned til banen for å flagge ved innmarsj, noe SupahMan fra IRC klarte å fange på film.

Da kampen var vel i gang var det tydelig at TIL var gira på å sikre plassen, og etter knap halvspilt omgang kom endelig den forløsende scoringen. Til tross for en del merkelige hendelser i forsvaret sto det fortsatt 1-0 da folk forsvant ut for å røyke og kjøpe pølser i pausen.

At de forsvant ut skulle mange av dem komme til å angre på etter pause, for det var fortsatt mange som ikke var kommet på plass da Morten Gamst Pedersen inntok hjørnemerket foran Isberget, og fra flat vinkel skrudde ballen rett i mål! 2-0, og da TIL fikk flere cornere like etterpå var ropene om «en gang til» mange!

Kampen ebbet etterhvert ut uten flere mål, og etter litt feiring (og gratis restopplag av vafler!) på stadion kunne man returnere til Rogers for å fortsette der.

Hit kom etterhvert også trenere og spillere for å takke for støtten gjennom sesongen, og det ble en riktig fin seanse med hyllest av både den ene og den andre. Det var også én som lot seg rive så med at han fikk trener Simo Valakaris signatur på magen, så han kunne vise den til kona når han kom hjem.


På vei hjem til hotellet var jeg så dum at jeg kjøpte en kebab, noe som gjorde at jeg måtte på do et par ganger i løpet av en allerede altfor kort natt (Under et dobesøk ca 0430 fikk jeg for øvrig snap fra en som hadde vært på nachspiel og da var på vei til sengs), før jeg 0530 møtte en av de andre i resepsjonen på hotellet for å ta taxi til flyplassen. Etter en begivenhetsløs flytur og en kort togtur kunne jeg så innta kontoret hvor jeg forutseende nok hadde lagt en hel og pen bukse jeg kunne skifte til.

Oppsummering 20.11.17

Ei stort sett fin fotballhelg er over.

Det hele kom litt skjevt ut da Eintracht Frankfurt rota bort to poeng helt på tampen i sin kamp, men heldigvis retta Manchester United opp helhetsinntrykket av lørdagen med en solid seier i comebackkampen til både Pogba og Zlatan.

Søndag var Nàstic først ut, og med et sent vinnermål tok de et solid jafs oppover tabellen. Ettermiddagen brukte Juventus til å gå på et uforståelig tap mot Sampdoria, før helgas viktigste kamp sto for tur på Alfheim.
Tromsø gjorde ingen feil når de hadde muligheten til å avgjøre framtida selv, og sørget med seier for at de blir å finne i Eliteserien også i 2018.

DWWLW er absolutt godkjent!