lørdag 13. januar 2018

Skjetten - Vestli 3-1

Nytt år, og endelig en ny fotballkamp (riktignok på en gammel bane, så det ble ikke noe nytt kryss i groundhopper-kartet denne gangen).

Etter at Skjetten twitret at de trengte motstander til en treningskamp 13. januar hadde tydeligvis naboene fra andre sida av åsen, Vestli. (Kan vi da kalle dette for «Slaget om Lahaugmoen»?) meldt seg til tjeneste, og jeg kjørte over Gjelleråsen og inntok stadion på Skjetten like før kampstart.

Fant heldigvis en spade jeg kunne låne for å få spadd meg en sitteplass på tribuna, for der var det ikke lett å finne seg plass ellers. Hadde med meg en sitteplate som var akkurat litt for lita for stumpen min, så det ble etterhvert også litt ståing. Ble spøkefullt tilbudt en plass i speakerbua, men noe sier meg at det neppe hadde vært noen god idé å takke ja til, om jeg ikke hadde hatt med meg en isskrape!

Kampen kom etter hvert i gang, og gjennom hele første omgang hadde hjemmelaget et klart grep om kampen. 1-0 kom etter knapt ti minutter, 2-0 på noe som kanskje var en liten forsvarsglipp på en corner etter en halvtime, og 3-0 fem minutter før pause på straffespark.



Etter pause kom gjestene fra Groruddalens ende langt mer inn i kampen, men det var tydelig at det var en divisjons forskjell mellom disse lagene. Likevel var det langt fra ufortjent da Vestli-guttene drøye fem minutter før full tid klarte å krige inn et trøstemål, og til tross for at Skjetten flere ganger prøvde å pynte på målforskjellen endte det hele 3-1, mye på grunn av en god (kanskje bortsett fra på  2-0-målet) Vestli-keeper. (Hans kollega i Skjetten-målet, derimot, han har jeg intet grunnlag å uttale meg om nivået på, for han hadde en meget bedagelig dag på jobb).

Trivelig å komme tidlig i gang med fotballåret 2018!





mandag 18. desember 2017

Oppsummering 2017

I fjor fikk jeg ikke oppsummert året skikkelig, fordi årets siste fotballkamp ble sett nyttårsaften, men i år tok sesongen slutt litt tidligere, og jeg er nå klar til å skue litt tilbake.

Totalt i 2017 så jeg 57 fotballkamper, fordelt slik på ulike nivåer:
Norsk nivå 5:           19
  🇳🇴
Norsk nivå 1 (TIL involvert i alle):  14 🇳🇴
Norsk nivå 4:             7 🇳🇴
Norsk Cupkvalik (nivå 4 vs nivå 5):  2  🇳🇴
Norsk nivå 3:           2
 🇳🇴
Rumensk nivå 4:             2 🇷🇴
Norsk nivå 2:             1 🇳🇴
Norsk treningskamp (nivå 3 vs nivå 4): 1 🇳🇴
Dansk nivå 4:              1 🇩🇰
Svensk nivå 5:           1 🇸🇪
Svensk nivå 2:              1 🇸🇪
Rumensk nivå 5:           1 🇷🇴
Rumensk nivå 2:           1 🇷🇴

Polsk nivå 5:              1 🇵🇱
Engelsk FA-Cupkvalik (nivå 7):          1 🏴󠁧󠁢󠁥󠁮󠁧󠁿
Tysk nivå 1 (Bundesliga):        1 🇩🇪
Europa League (finalen):        1 🏴󠁧󠁢󠁥󠁮󠁧󠁿🇳🇱🇸🇪

Totalt så jeg altså fotball i sju land, med lag fra ytterligere ett involvert.

I Groundhopper-appen er jeg nå oppe i 112 stadioner jeg har besøkt, i totalt 8 land.

Høydepunktet i groundhoppinga mi i 2017 var uten tvil #rumenskbreddefotballgroundhoppinglanghelg som Emanuel Rosu inviterte meg til å være med på, men også den kampen jeg så i Danmark, helgeturen min til Sverige og Europa League-finaleseieren var flotte opplevelser. Å stå i Nordwestkurve når Eintracht Frankfurt spilte mot ondskapen selv, og å besøke crazy-klubben Billericay var også noe helt for seg selv.

Har prøvd å sette meg noen mål for neste sesong, og ser alt nå at det sannsynligvis blir noen færre kamper totalt, og definitivt færre lange reiser for å se fotball. Siden Stålkameratene får fire kamper i Oslo, så vil det bli svært høyt prioritert å få sett disse, også dersom det kræsjer med TIL-kamper, så jeg forventer at det blir færre eliteseriekamper neste år.

Oslo er for øvrig en groundhoppe-arena jeg nærmer meg å ha fullført, men jeg tar sikte på å få besøkt Lommedalen, Hosle/Øvrevoll, Veitvet, Sofiemyr og Berger, som er de fem stadionene i fjerdedivisjon Oslo jeg mangler i 2018. Andre veien hjemmefra er det Myhrer, Eidsvoll og Sørumsand som er banene jeg mangler på Romerike, og også disse vil jeg sette mye inn på å få besøkt.

Ellers satser jeg på å få tatt et par stadioner i Sverige også i 2018, jeg vil prøve å få sett en kamp i Nord-Trøndelag (selv om fylket forsvinner) som er det eneste 2017-fylket jeg ikke har vært på fotballkamp i, jeg vil prøve å få sett fotball i minst to nye land, og så har jeg et håp om å få besøkt både Kristiansund og Intility arena med Isberget og TIL, så jeg får komplettert Eliteserien.

Takk for følget i 2017 til dere som har lest på bloggen her om kampene jeg har vært på, og velkommen tilbake når sesongen starter utpå senvinteren/våren.

lørdag 9. desember 2017

Eintracht Frankfurt - Bayern München 0-1

For noen uker siden lot jeg meg rive med i en diskusjon med TIL-medsupporter Arne, og før jeg visste ordet av det hadde jeg bestilt kampbillett, hotell og reise til storoppgjøret Eintracht Frankfurt - Bayern Munchen.

Etter noen timer på jobb fredag dro jeg tidlig til Gardermoen, og begikk turens tabbe. Det ble opplyst at pga fullt fly ville ikke all håndbagasje få plass, så dersom noen var villige til å sende bagasjen helt til endelig destinasjon ville det bli gjort kostnadsfritt. Dum som jeg er meldte jeg meg, og sa farvel til kofferten min. Etter to relativt begivenhetsløse flyturer landet jeg på FRA, bare for å finne ut at kofferten min fortsatt var på CDG, hvor jeg hadde mellomlandet. Personalet bedyret at kofferten skulle komme senere og bli sendt til hotellet mitt, kanskje alt samme kveld, men jeg tenkte nå mitt…

Kampdagen opprant, fortsatt uten noen bagasje. Jeg tok en liten tur inn til Frankfurt sentrum, og dro deretter tilbake til hotellet for å se om det var mulig å få seg en lunsj i restauranten, men det viste seg at den var stengt. Da, ut av det blå, dukket plutselig kofferten opp! Hurra! Det nye settet med superundertøy, helsetrøya, Eintracht-trøya, alt jeg trengte for å få en god kampopplevelse var endelig på plass!

Jeg ble så revet med at jeg ikke tenkte på hva klokka var, men ruslet ned for å ta trikken til stadion. Ble heldigvis noen forsinkelser på veien, for da jeg ankom stadion var det fortsatt nesten to timer til kamp, men jeg hadde i det minste fått i meg ei pølse som brønsj.

Etter å ha forsert et utall trappetrinn tok jeg plass nesten oppunder taket på stadion, og mens snøfokket sto rundt ørene på oss slo jeg ihjel mesteparten av ventetida med å prate med han som var stasjonert rett bak meg som brannvakt. Da kampen endelig kom i gang roet heldigvis snøfallet seg noe, og vi fikk se et heltent Frankfurt-lag komme til flere gode sjanser fra start, med dette frisparket (som jeg mener Vidal skal være glad han slapp unna med gult kort da han lagde) som et høydepunkt.



Etter hvert arbeidet Bayern seg mer inn i kampen, og etter 20 minutter scoret samme Vidal rett foran Nordwestkurve, til stor misnøye. Resten av kampen ble mye kriging, og det mest dramatiske var nok det som skjedde et kvarter før full tid. Marius Wolf klipper ned en lederhosen-bruker, og får et sjokkerende direkte rødt kort. Dommeren må etterhvert jogge over banen og kikke på VAR-skjermen, og innser at han var på bærtur, så Wolf får beskjed om å komme tilbake fra garderoben! Om jeg ikke var tilhenger av VAR fra før, så ble jeg det iallfall nå.

Til tross for at ørnene fikk fullføre kampen med fullt lag ble det ingen flere mål, og alle tre poengene ble med FCB tilbake til Munchen. Vi som sto i Nordwestkurve takket likevel spillerne for heroisk innsats!











Jeg fulgte deretter strømmen ut av stadion, under jernbanesporet, gjennom en skog, forbi golfbanen, over trikkeskinnene, og vips var jeg tilbake på hotellet etter en liten halvtimes spasertur. En opplevelse å være på SGE-kamp, og ikke minst en drøm som ble virkelighet: å få være med på en runde Pippi Langstrumpf i Nordwestkurve!

søndag 3. desember 2017

Oppsummering 3.12.17

Ei helg som starta fredag ble litt amputert, da ca 2 mm snø i Pamplona gjorde at kampen Osasuna - Nastic ble utsatt inntil videre.

Juventus sørga dog for at det ble noe å feire fredag, ved at de slo Napoli, og attpåtil for første gang i Buffons regjeringstid klarte å holde nullen borte mot de lyseblå!

Lørdag var det Manchester Uniteds tur å ta tre poeng. Mot de røde djevlene var det Arsenal som fikk unngjelde.

Lørdagens høydepunkt var likevel offentliggjøringa av serieoppsettet for Stålkameratene i tredjedivisjon, hvor det ble klart at gultrøyene fra Rana får hele fire kamper i Oslo i 2018!

Søndag dro Eintracht Frankfurt hjem en seier i Berlin, etter to kanonkuler i nettet!

Helga endte dermed _WWW, noe som vel må sies å være så godt som det kan bli!

mandag 27. november 2017

Oppsummering 27.11.17

Årets siste helg med norsk seriefotball er over.

Første kamp ut i helga var Eintracht Frankfurt, som gikk på en smell hjemme mot Bayer Leverkusen. Dette ble tett fulgt av Manchester United som tok en sliteseier mot B&HA.
Lørdagskvelden ble avrunda med spansk fotball, da Nàstic tok imot skandaleklubben La Hoya Lorca uten å lykkes i å ta poeng.

Søndag tok jeg turen til Bergen for å se Gutan slite med seg ett poeng fra bergenserne for andre gang denne sesongen som avslutning på en finfin fotballhøst, før jeg fikk oppdateringer om at Juventus tok en oppskriftsmessig seier over Crotone.

LWLDW er litt under pari, og jeg skulle gjerne hatt to poeng til totalt, enten på den ene eller den andre måten.

Tromsø 2017

Noen fasittall først:

1 - Rosenborg - TIL tok 3 poeng (B)
2 - Molde - TIL tok 0 poeng
3 - S08 - TIL tok 4 poeng (H)
4 - Godset - TIL tok 1 poeng
5 - Brann - TIL tok 2 poeng
6 - Odd - TIL tok 1 poeng
7 - Kr.sund - TIL tok 1 poeng
8 - Vålerenga - TIL tok 1 poeng
9 - Stabæk - TIL tok 3 poeng (B)
10 - Haugesund - TIL tok 3 poeng (H)
11 - TIL
12 - LSK - TIL tok 3 poeng (H)
13 - Sandefjord - TIL tok 1 poeng
14 - Sogndal - TIL tok 6 poeng
15 - AaFK - TIL tok 3 poeng (H)
16 - Viking - TIL tok 6 poeng

Vi ser altså dermed at selv om vi har vært i stand til å spille jevnt mot flere av de beste lagene, så er det mot de andre i bånn av tabellen vi først og fremst har hentet poengene som trengtes for å berge skuta. At det bare er ett lag vi ikke tok poeng mot er faktisk knallsterkt av oss (Selv om noen sikkert kommer til å bruke det som «bevis» for at Eliteserien er alt for svak og antall lag må reduseres).

Ellers er det interessant å se at vi har et par knallsterke borte-trepoengere, samtidig som Simo har sagt at han vil gjøre Alfheim til et sted motstanderne gruer seg til å komme til og et sted de reiser tomhendte hjem fra igjen. Ingen tvil om at flere hjemme-trepoengere er det første vi trenger for å klatre videre på tabellen i årene som kommer. Framtida er lys, (med et blått kors over 🇫🇮)!

Brann - Tromsø 2-2

Siste serierunde! Jeg sto tidlig opp og kom meg ut til Gardermoen for å fly til Bergen for å se mitt andre oppgjør mellom Brann og Tromsø i år.

Vel framme i Bergen inntok jeg en bedre brønsj på Godt Brød, før jeg sammen med mine rød- og hvitstripete kumpaner inntok Fotballpuben. Her ble det litt synging og hoiing og gode (mer eller mindre sanne) historier, før tiden var kommet til å bevege seg i retning stadion. Var først og kledde på meg noen ekstra lag tøy, og tok en selfie som provoserte mange av mine sambygdinger fra Rana. (Takk til Marita fra Mosjøen for at jeg fikk sette sakene mine hjemme hos henne mens vi var på kamp)

Vel framme på stadion fikk jeg en gratisbillett av faren til Thomas Lehne Olsen (Tusen takk nok en gang, hvis du leser dette), så Marita som jeg gikk sammen med kjøpte en billett som vi spleiset på.

Vel inne på tribuna tok vi plass ca midt på bortefeltet, og skjønte raskt at dette kom til å bli en kjølig affære. Marita angret raskt at hun hadde tatt på regnjakke og ikke boblejakke, mens jeg selv angret at jeg bare hadde tatt ett lag langermet tøy på.
Arne står i pølsekø når det scores.
Noe særlig varmere ble det ikke av at kampen kom i gang. Brann scoret etter et drøyt minutt, og hadde flere sjanser til å øke ledelsen utover i omgangen. Keeper-Kongshavn holdt oss likevel mesterlig inne i kampen, og da ballen etter et langt kast fra Morten Gamst Pedersen til slutt endte opp hos Kent Are Antonsen sa det PANG, og 1-1 like før pause. (Noe enkelte som sto i pølsekø gikk glipp av)

I pausen ble vi vitne til en svært selsom greie. Tryllekunstneren Alexx Alexxander skulle gjennomføre et utbryterstunt hengende under en lift ute på banen, men da forberedelsene til stuntet hadde vart i nesten et kvarter begynte jeg å ane uråd. Etter hvert kom en pent kledd herre bort til tryllekunstneren og assistentene hans og pekte på klokka, og vi skjønte at det ikke ble noe stunt. Til spredt piping og ironisk applaus (samt en runde med oj-oj-oj-sangen) måtte magikeren forlate stadion med uforrettet sak. Great success!

Andre omgang startet som første, med et tidlig Brann-mål. Denne gangen var det Peter Orry Larsen som presterte det han selv mente var sitt nest fineste eliteseriemål, da han på akrobatisk vis krøllet beina over ryggen og «skorpionsparket» ballen i mål.

Resten av omgangen ble heldigvis ikke reprise av første. TIL var langt mer med, og Magnus Andersen fikk æren av å sette inn Tromsøs andre mål for kvelden, selv om det muligens skulle vært avblåst for offside på Thomas Lehne Olsen. Who cares, dømt er dømt! (Edit: NFF har endret krediteringa av målet til TLO, etter at det viste seg at han såvidt tøtsja ballen (og heller ei var offside))

Begge lag hadde flere sjanser til å avgjøre resten av kampen, men det endte 2-2, og TIL avsluttet dermed sesongen på 11. plass.

Jeg er svært glad jeg ikke er Sogndal- eller Aalesund-supporter, for de to lagene som var involvert i nedrykksstriden vippet frem og tilbake mellom kvalik og direkte nedrykk (På et tidspunkt var målforskjellen _helt_ lik, og Sogndal var foran på innbyrdes oppgjør), før Sogndal rykket fra i sin kamp mot Vålerenga og sikret seg kvalik mot Ranheim. Et slikt drama hadde jeg ikke hatt nerver til.

Etter kampen var vi en god gjeng supportere som tok plass utenfor garderobedøra for å takke spillerne for sesongen, og ikke minst presse de kontraktsløse litt i retning forlengelse. I tillegg møtte jeg selveste Jarle Samdal, kjent fra Supporterne på Eurosports fb-sider (Hvor jeg også deltok):

Etter en god matbit bar det så inn i sovekupeen på toget, hvor jeg og Leif i øverkøya nok har påført Bane NOR store ekstrautgifter på vedlikehold som følge av vibrasjonsskader på banelegemet etter snorkinga vår.

Vel framme i Oslo tusla jeg til kontoret, kobla opp macen, og fikk lese gladnyheten om at TIL og Morten Gamst Pedersen hadde blitt enige om en toårskontrakt! Fin slutt på den norske fotballsesongen!