søndag 3. september 2017

Billericay - Didcot 5-0

I etterdønningene etter førtiårsdagen min hadde jeg tatt turen til London for å dra på en av BBCs Proms-konserter, men jeg er jo ute av stand til å reise noe sted uten også å se fotball, så etter litt research fant jeg en kamp i første kvalifiseringsrunde til FA-cupen.
Sto tidlig opp lørdag morgen, og heiv meg på toget mot Southend-on-sea i Essex, og etter å ha skuet West Hams nye hjemmebane underveis ankom jeg etterhvert den lille byen Billericay. Etter å ha trasket gjennom hovedgata et par ganger heiv jeg meg ned på en uteservering og bestilte en tradisjonell engelsk frokost. (Til engelsk «bacon» å være var faktisk disse kjøttstykkene overraskende bra).
Etter å ha inntatt bønner, flesk, pølse, egg og toast tuslet jeg nok en gang gjennom sentrum, svingte til høyre, og ankom rekordtidlig et nydelig lite stadion omgitt av enger og småhusbebyggelse.
 Siden jeg var så tidlig ute at det ikke akkurat var kamp om plassene gikk jeg rundt og så meg litt omkring, og fant en helt utrolig dekor på baksida av hovedtribuna. Jeg prøvde å ta noen panoramabilder av veggen, men de yter den ikke rettferdighet, så dere får nøye dere med dette bruddstykket som viser litt av den (iflg kunstneren) guddommelige visjonen klubbeier og -manager Glenn Tamplin hadde fått.
For deg som ikke orker å lese linken over passer det å fortelle litt om klubben og Tamplin her. Tamplin er en mangemillionær som har slått seg opp i stålbransjen, og har brukt noe av pengene sine på å revitalisere klubben Billericay Town. Etter å ha ansatt seg selv(!) som manager har han blant annet hentet gamle stjerner som Paul Konchesky og Jermaine Pennant, og like før kampen i dag ble det også klart at han hadde signert kontrakt med YouTube-stjerna Jeremy Lynch, først kjent fra Britain's got Talent i 2008!
Tamplin har vært klinkende klar på at han har et langsiktig mål om å få klubben til Premier League, og et kortsiktig om at de blå skal komme seg til Football League, altså nivå fire. I dag spiller de på nivå 7 i engelsk fotball.
Nok om det, og tilbake til dagens hendelser. Etter hvert dukket bortelagets spillere opp og fikk inspisere matta litt før de starta å varme opp. Etter oppvarminga fikk de også selskap av hjemmelagets maskot, som så vidt jeg kan skjønne må være en slags vaskebjørn (som det vel fins heller få av i Essex).

På slaget 1230 BST var BBC klare med sitt kamera, og kampen kom i gang, og etter at gjestene hadde hatt en stor sjanse fikk også hjemmelaget et par store sjanser uten at de klarte å omsette dem til mål.
Like før pause kom det endelig et mål, og det var hjemmelaget som fikk feire, og som fikk den mentale fordelen det er å gå inn i garderoben med en fersk ledelse.

De fire bortesupporterne som ga noe lyd fra seg underveis ga likevel ikke opp, men det skulle vise seg at slaget var tapt.
I pausen tok manager Tamplin grep og byttet ut to mann, deriblant nevnte Pennant, som vel ikke hadde imponert noen i første omgang, bortsett fra et og annet dribleraid som som var imponerende helt til de som oftest endte med at noen løp fra ham. Byttene skulle vise seg å være en vitamininnsprøytning for hjemmelaget, og i andre omgang var det liten tvil om hvem som skulle stikke av med seieren.
Etter at det var blitt 2-0 kom også trikseeksperten Lynch innpå, og før kampen var omme hadde han fått vist fram noen imponerende finter, samt blitt felt så det ble straffespark. Kampen endte til slutt 5-0, og Jake Robinson hadde scoret hat-trick!

Etter kampen sa google maps at det tok tjue minutter å gå til stasjonen, og at det var en halvtime til neste tog gikk, så det var bare å ta beina fatt og komme seg tilbake til London. En fin tur til en fin liten by. Jeg kommer definitivt til å følge med på hvordan det går videre med Billericay og Glenn Tamplin.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar